mandag 17. august 2009

Om Aspect og England.

Siste inlegg skal bare være et overblikk over mitt år i England, og hvordan Aspect som organisasjon har vært i forhold til meg og de problemene jeg har hatt.

Når du skal på utveksling er vel det du tenker mest på kanskje familien du kommer til. I løpet av mitt år i England har jeg hatt 3 familier. Første familien bodde jeg hos i 5 måneder før jeg flyttet ut etter jul da deres alkoholproblemer ble for ubehagelige å takle. Andre familien bodde jeg hos i 3 måneder men da vertsmor gjentatte ganger gikk berserk b.la fordi sengeteppet lå feil vei ble jeg altså kastet ut. Siste familien ble jeg boende hos resten av oppholdet mitt - 2 måneder. Denne familien var herlig, men ikke egnet fordi de ikke hadde plass (bodde sammen med en annen norsk student på søsterens rom og søsteren flyttet inn til foreldrene). Dette er altså ikke en familie som Aspect kunne komme til å bruke til andre studenter.
Gjennom året mitt i utlandet og de problemene jeg har hatt har støtten fra Aspect vært minimal, jeg følte overhodet ikke jeg kunne stole på områderepresentanten min og snakket kanskje med henne maks 5 ganger i løpet av året. Dette er noe flere andre har påpekt og jeg vet at i løpet av dette året har det vært minst 10 andre studenter som har byttet familier.
Bortsett fra dette har jeg hatt et flott år, og jeg skriver ikke denne innlegget for å skremme bort noen. Det å reise til utlandet er en kjempe opplevelse og en flott erfaring. Jeg vet bare at jeg skulle ønske noen hadde innformert meg mer personlig om organisasjoner før jeg valgte hvilken, og derfor skriver jeg dette nå.
Er du utvekslingsstudent og har spørsmål er det bare å ta kontakt:
hanna_harbitz@hotmail.com

tirsdag 23. juni 2009

Coming/leaving home..

Da var det over. Ittno mer Englands blogging fra min side. OG jeg som akkurat hadde begynt å huske passordet mitt. Om du noen gang skal på utveksling så vit dette:
- Det kommer ikke til å bli som du forestiller deg, så helst ikke forestill deg noenting. I grunn umulig..
- Ja, du reiser fra hjemmet ditt, familien og vennene dine for et helt år så selvfølgelig er det dritt kjipt.
- De har ikke leverpostei - uansett hvor du kommer, og heller ikke brunost.
- Det er vanskelig å holde kontakten med alle. Jeg fant etterhvert ut at det er greit å skille mellom livet ditt hjemme og livet ditt der. Har du gode venner kommer de fortsatt til å være det når du kommer hjem igjen.
- Det er VERDT det.

Og når du kommer hjem igjen er alt helt nytt, og du greier ikke la være å prate og sammenligne alt med (i mitt tilfelle) England. Vannet her smaker rart, vennene dine blir du kjent med på ny og guuu så vakkert Norge er!

Hade a

mandag 15. juni 2009

Bloody'ell




Jeg kan fortsatt ikke føle høyre side av min venstre lange-tå. Jeg er en av de få som altså har lengre mellom-tå (vetafaen hva den heter) enn storetåa mi. Ikke så veldig spennende kanskje, men en stor karriere hindring for ei 7 år gammel jente som enten skulle bli ballerina eller truckfører. Gikk for det siste da altså. I og meg ganske kjekt nå som jeg skal bli truckfører og overhodet ikke trenger å føle min lange/homo-tå.

Annet enn det er det vel ikke så mye nytt om kroppen min. Jeg klippet håret i dag, og sniken av en frisør ga meg vin gratis. Faen til business da du, her sjenker vi kundene våre liksom. Endte jo opp meg å kjøpe treatments og glossing og flossing langt over mitt ikke-eksisterende budsjett (ikke - eksisterende nettopp fordi min penger er nettopp det).

............ også ønsker jeg meg ei sånn litta klokke som kan stoppe tiden og gjøre sekundene litt lengre

tirsdag 9. juni 2009

Come to bed eyes.






11 dager til jeg kommer hjem. 1 helg. faen. nå skulle jeg gjerne skrevet noe kult og dypt om hvor lærerikt året har vært og hvor mye det har betydd for meg. men det gjør jeg altså ikke. det er rart og litt trist å reise nå. i tilegg til det er bra og litt fint.
+ grove brødskiver med makrell i tomat og ikea seng.

onsdag 27. mai 2009

tirsdag 26. mai 2009

Majones! Og tomater :):):):):):):):)


Ja jeg er patetisk. SÅ istedetfor å øve til media eksamen skriver jeg blogg om maten jeg savner og som jeg kommer til å fråtse i meg når jeg kommer hjem.

- Først og fremst Candy King. Og da tenker jeg sure brusflasker, kyssemunner, rosa sopper, jelly bears, sure belter, sjokolade bananer, rosa puter. emm, jeg husker ikke flere for har ikke hatt det på 10 måneder. for faen!
- Salat MED soltørka tomater, avocado og feta ost. Det finnes ikke her, og en salad er da virkelig ikke en salat uten disse 3 essensielle ingredienser.
- Biff. Med bernaise. Og poterer? (JA, jeg synger sangen)
- Camambert. (Nå tenker du helt sikkert at det kan man da få kjøpt i England også, men jeg skal love deg at jeg ikke har sett en eneste camembert mens jeg har vært her)
- Grandiosa. Og ketchup. 1 hel bare til meg.
- Dipp, jeg husker ikke en gang navnet på det dipp merket jeg liker men det er godt og deilig og akkurat passe herlig.
- Norsk(t) vann.
- Hamburger fra Zita gatekjøkken i Lierbyen.
- Makrell i tomat.
I could go on for forever..

Jeg tror jeg bare skal sitte og spise i en uke, så om noen vil komme besøk så ta gjerne med mat nevnt ovenfor eller annet godt.

I noo, sad, SAD person.

mandag 25. mai 2009

Who gives a fuck about an oxford comma? Ive seen those English dramas..

Jeg logger meg alltid på med feil passord. Uten unnatak. Tror jeg har demens. Nei den var slem.
Jeg er ulovlig. Jeg jobber uten jobbtilatelse i England. Fryktelig er det, det å være kriminell. Det var i den tid jeg gikk rundt og sultet i Kristiania.. Vel, kanskje ikke heelt men jeg er faktisk litt for blakk og trenger virkelig de usle 5 pundene jeg får i timer. Av fare for annmeldelse vil jeg ikke oppgi navnet på stedet jeg jobber, men jeg serverer mat og søler cola i fanget på engelskmenn. Og kokken heter Pervy Pat og horseraddishen kommer fra boks og er ikke hjemmelagd.
Penger er en essensiell ting. Ikke bare trenger jeg de, men når jeg først har dem har jeg en tendens til å bruke dem opp. I går forshempli, så var jeg ute og plutselig har jeg 2 brus korker, 4 hårspenner men ikke et eneste. Heldigvis fant D 20 pund da hun var på vei bort til S (jaa, jeg er absolutt like kul som gossip girl) for å slå henne ned. For S hadde nemlig hørt fra broren til vennen til svigermora til hamstern at F hadde sagt at eksen til S hadde liten tizz. Og midt opp i dramaet fant altså D min 20 punds seddel. I dig, diggedy, digged!
...................................................................................